Fritt og vindfullt mellom bre og fjell ligger Gråtådalstua ved Vadet innerst i Gråtådalen i Beiarn. Hytta er et naturlig stopp på turen mellom Glomfjord og Beiarn. Hytta er ei Saltdalshytte og ble bygd i samarbeid med Statkraft som brukte den under kraftutbyggingen i Trollberget. Da dette arbeidet ble avsluttet, ble Gråtådalstua overlevert Bodø og Omegns Turistforening fra årsskiftet 1992/93.
Gråtådalstua har solcellestrøm og er av meget god standard. Den har 9 sengeplasser. Nabohytta som eies av Beiarn Jeger- og Fiskerforening (BJFF), ble satt opp samtidig, og den fungerer som sikringshytte (5-6 sengeplasser). Gjeterbu ved indre Svartoksen tilhører Beiarn Sausankarlag. Derfra kan du følge dalen videre innover og opp til Gråtådalstua. Områdene rundt indre og nedre Svartoksene er spesielt frodige og anbefales til floraturer. Bla. kan du finne mariasko her. Men etter hvert som du nærmer deg snaufjellet blir ballblom og storstorknebb byttet ut med reinrose, mose og lav.
Oppe på toppene av Svartoksene er det som å stå på et utkikkstårn, og du kan oppleve å få se elg på sommerbeite på dalens nordvestside. Landskapet vinterstid har naturlig nok en helt annen karakter og preges sterkt av barskt høyfjell. Vinden kan tidvis være voldsom i disse områdene mellom fjelltoppene.
Både på turen opp og når du er vel fremme ved hytta har du et praktfullt skue mot Simlebreen og alle dens utløpere på motsatt side av Gråtådalen. Og langs den lange ryggen mellom Gråtådalen og Beiardalen i øst står de fleste av Beiarns høyeste topper oppmarsjert i rekke og rad med Skelåtind (1637 moh.) som en klar høydevinner i sør på grensa mot Meløy. Et paradis for den toppfrelste!
Dette er kontrastenes landskap. Mens høyfjellets karrige natur preger fjellet på begge sider av dalen, slynger Gråtåga seg bedagelig langs den frodige dalbotnen. Vannføringen i Gråtåga var større før; også denne elva har lidd kraftutbyggingens skjebne. Men alle sideelvene fra breene og snøen i fjellene på begge sider sørger for at elva langtfra er tørrlagt.
Gråtådalen er en sidedal til Beiardalen og er på mange måter bindeleddet mellom Beiarn og Glomfjord. Under anleggstiden i Glomfjord på 50-tallet var det mange beiarværinger som gikk over fjellet for å tjene til livets opphold. Noen gikk fra Kysknes i Gråtådalen. De fleste valgte imidlertid korteste vei opp fra Stormyrhalsen eller Steinåmoen i Beiardalen. De gikk da rett opp fjellet og over til Glomfjord. Det er en barsk tur, spesielt vinterstid. De sprekeste brukte fire timer fram til Storglomvatnet.
En av de som har gått distansen flest ganger er nok Martin Hammernes. Han gikk hele 204 turer frem og tilbake over fjellet.
Adkomst
Det går T-merket sti inn til Gråtådalstua fra Rengård i Beiardalen, nær Beiarstua. Ruta er 17 km, dvs. 5-6 timers gange. Stien starter 120 m o.h. med en ca 500 høydemeter bratt stigning, for så å flate ut til en mere moderat stigning til du er oppe i en høyde på 980 m o.h. På slutten faller den ned mot hytta.
Fra Kysknes i Gråtådalen går det også sti, men den er umerket. Etter ca 1 km deler den seg i to; den ene går noenlunde rett fram langs Reinfjellryggen til den treffer på den merka stien opp fra Rengård, den andre tar av til høyre til ei gjeterbu ved indre Svartoksen.
Fra Glomfjordsiden er det om sommeren vanligst å starte turen fra parkeringsplassen ved Namnlausvatnet. Etter oppdemmingen av Storglomvatnet må du nå også gå rundt Litle Storglomvatnet. Turen er ca 22 km, men strekningen byr ikke på de store høydeforskjeller og den er god å gå. Tidligere var det vanlig å gå Vegdalen mellom Glomfjellet og Gråtådalen, men pga. rasfare hele vinteren og langt utover sommeren har BOT ikke opprettholdt merkinga av denne ruta. Om vinteren er det brøytet vei bare til parkeringsplassen like ovenfor den nederste tunnelen opp fra Fykan. Det kan derfor by på vansker å komme herfra og til eller fra Storglomvassdammen når snøen ligger på bakken.
|
|
Gråtådalstua (605 moh.)
13°
8°
Følg oss på Facebook